Hei og velkommen til vår nettside!

 

Vi er Gunn Mari og Håkon.

 

Vi driver ett lite oppdrett med stor fokus på helse og kvalitet. Vi startet med engelsk bulldog våren 2011.

I 2014 fikk vi vårt første kull.

Vi ønsker sunne, store, sterke bulldoger. Vi har derfor ett stort fokus på helse i vårt oppdrett. Som medlem i Norsk Bulldog klubb er vi pålagt å gjennomføre flere tester på våre buller, vi gjør i tillegg flere andre.

 

Vi har ett åpent hjem, så du er velkommen å besøke oss for å hilse på de bullene vi har hjemme.

Om du lurer på hvordan dem er eller ønsker å skaffe deg en selv så er du velkommen til en prat. Vi elsker å snakke om våre buller og de elsker å bli snakket om og ikke minst kost med av flest mulig. :)

 

Velkommen skal dere uansett være!

 

 

Nyheter

 

 

 

 

CoastBull's Aldri si Aldri (Frøya) ble plukket ut på audition til å danse med en ballerina under åpningen av en utstilling ved Bryggen museum. På audition var det fire dommere som hver vurderte forskjellige egenskaper.

 

 

 

Hun skal også delta under festspillene i Bergen. Dette er en stor ære for ett lite oppdrett!

 

Kortversjon av Engelske Bulldogens historie:

 

Man kan følge den Engelske Bulldogen så langt tilbake som til 1200-tallet, selv om navnet Bulldog først kom på 1600-tallet. Det gjør rasen til en av de eldste. Bulldogen stammer fra Alaunten og Mastiffen. Den ble avlet frem for ett "blodig formål", nemlig å kjempe mot tyrer på liv og død. I følge legenden begynte det med att Earl Warren, Lord av Stamford, ble vitne til hvordan en opphisset tyr ble plaget av en gruppe hunder. Han ble så begeistret av det han så, att han etter innhøstingen hvert år, stilte en eng till slakternes disposisjon for Bull-fights mellom hunder og tyrer. Denne sadistiske gleden ble så populær at de fleste engelske steder, lenger frem på 1200-tallet, fikk sin egen "Bull-ring".

 

Til denne "sporten" trengte man en hund som var sterk, rask og med alt annet enn godmodig humør! Til og med kongehuset moret seg med dette grusomme skuespillet, som også var et allment nøye for folket. Hunden skulle bite seg fast i tyrens nese eller strupe og holde seg fast til tyren falt om. Tilgangen på hunder var stor, så så fort en ga opp ble det sendt inn en ny i ringen. I sitt raseri bet ikke hundene seg fast i bare tyren, men angrep også hverandre. Men, selv om de i kampens hete mistet et ben, slapp de ikke sitt grep om tyren, sier legenden.

 

Ettersom det var en fordel med tilbakelagt nese på hunden, avlet man med tiden frem en meget kortneset hund, og man fikk automatisk de mange ansiktsrynkene som ble sagt å være til fordel da de tjente som "stuprenner" for tyrens blod. Dette grusomme skuespillet pågikk helt frem til 1835, da det ble forbudt.

 

Ettersom man deretter ikke hadde noe behov for disse raske, sterke og aggressive hundene, holdt rasen på å dø ut. Heldigvis fanntest det en liten gruppe som likte hundene og ville fortsette avlen. De gikk inn for å få frem bedre mentalitet, og de lyktes meget godt. Så bra att den Engelske Bulldogen nå for tiden er en vidunderlig selskapshund. For å nå dette resultatet, snakket man på 1800-tallet om, at rasen ble blandet med både Mops, spanske dogger og Engelsk Mastiff.

 

På midten av 1800-tallet ble den første rasestandarden skrevet.

 

Som forbilde ble Abraham Coopers maleri av Bulldogene Crib og Rosa brukt.År 1875 ble raseklubben "The Bulldog Club" dannet, som er verdens eldste raseklub. Den rasestandarden som ble skrevet ca 1865 i England, er stort sett uforandret. Det er kun vekten som har blitt høyere, ettersom dagens Bulldoger er betydlig kraftigere enn forne tiders "luftigere" Bulldoger!

 

 

Fra rasestandarden:

 

 

 

Helhetstrykk:

 

En glatthåret tettbygd hund . Ganske lavstilt , bred , kraftfull og kompakt.

Hodet er massivt og ganske stort i forhold til hundens totale størrelse. Det må allikevel på ingen måte være så overdrevet at det ødelegger symmetrien i helheten , eller innvirker på kraften i bevegelsene. Ansiktet er kort , snuten er bred og butt med svak oppstoppernese. Kroppen er kort og kompakt , bena er kraftige , muskuløse og harde. Bakparten er høy og kraftig , men noe lettere sammenlignet med den tyngre forparten. Tispen er ikke så stor og velutviklet som hannhunden.

 

 

Særtrekk:

 

Hunden gir inntrykk av besluttsomhet , styrke og energi.

 

Temperament:

 

Hunden er våken , dristig , lojal , pålitelig og modig .

 

Den har et barskt og bittert utseende , men er innehaver av en hengiven natur.

Linker til sider vi kan anbefale: